Faepmien gærhkoesijjie eeremes kristeles gaavnedimmiesijjie, læjhkan jeatjebh debpene gaavnesjamme – åesiestæjjah jïh åestijeh, tuvristh jïh dajven åålmege, saemieh jïh laedtieh.
Faepmesne hov sjiehteles sijjie dovne politihken jïh aaj kultuvren gaavhtan gaavnedidh. Faepmie hov vihkeles saemide orreme, gusnie tjåanghkanidh digkiedidh sijjen jielemi jïh reaktaj bïjre. Dannasinie Faepmien Saemien Siebrie sjïdti tjaktjehïeljen 1904, dennie laptesne aktene båeries dimperegåetesne, gogkoe aaj ståvroetjåanghkoeh utnin. Ulmie lij saemiej sosiaale, ealamadtjes jïh politihken ïedtjh evtiedidh. Saemiej voestes plaerie Samefolket aaj destie sjïdteme. Akte dejstie almetjijste guhte lij siebrine barkeme aaj guhkieb plaerien redaktöörine orreme.
Stuehkesne jaepien 1904 dellie Tomas Nilsson, Elsa Laula jïh dah vïelletjeguaktah Andreas jïh Lars Wilks meatan lin Sveerjen voestes åårganisasjovne gaajhkide saemide tseegkedh. Dah barkin saemiej mubpien rïjhketjåangkoeb öörnedh Sveerjen bielesne, mij lij Staaresne jaepien 1918 (voestes tjåanghkoe lij Tråantesne 1917).
Faepmien Saemien Siebrie daelie
Saemien siebrieh Sveerjesne saemieh jïjtjh dorjeme, v.g Faepmie Saemien Siebrie. Ij leah siebrie seammalaakan goh dah sïjth mejtie staate dorjeme. Siebrieh sjïdtin 1900:n aalkoevisnie, seamma aejkien goh saemieh tjåanghkanin aktesevyöki barkegåetedh.
Gaajhkh saemieh maehtieh Faepmien Saemien Siebresne meatan årrodh. Faepmien Saemien Siebrie, goh jeatjah saemien siebrieh, barka ïedtjide nænnoestidh åarjelsaemien kultuvren åvteste. Aaj Faepmien gærhkoesijjien åvteste, maahtoeb dan bïjre stueriedidh saemiej jïh laedtiej luvnie Gåaltoevuemesne jïh abpe Sveerjesne jïh eatnamisnie. Faepmien Saemien Siebrie akte Sveerjen 14 saemiesiebrijste jïh guhkieb SSR:sne (Svenska Samers Riksorganisation) orreme.